Troll i ord!

Fikk nettopp en telefon fra den yngste broren til Lillemor. Han sendte henne en melding i går, hvor det sto: "det har gått troll i ord om det jeg sa i går ;)" Siden meldingen kom etter at vi hadde lagt oss, og siden Lillemor leste den i halv-svime glemte hun helt å ringe han tilbake i dag. Det resulterte i at broren hennes ringte for kun kort tid siden. Etter litt frem og tilbake kom bomba: broren til Lillemor og hans kjære skal bli foreldre helt i begynnelsen av januar! Vi ble utrolig glade på deres vegne, og det skiller bare knappe 6 uker mellom søskenbarna. 

De vordende foreldre er i sine egne øyne ALT for gamle til å få barn igjen...Selv om vi mener at 37 og 40 år ikke er noen alder å snakke om. Det morsomste oppi alt dette er at de som er så "voksne" har brukt "hopp av i svingen-metoden". Veldig trygg og sikker metode mot å bli gravid! Hehehehehe!! Spesielt siden han er så fertil at kvinner nesten ikke kan vaske undertøyet hans uten å bli gravide. 

Nå krysser vi bare fingrene for at spiren klamrer seg fast og at vi blir tanter igjen i begynnelsen av 2013. Dette var virkelig en gledens nyhet å få på en fredags kveld. Ønsker dere alle en fortreffelig og flott helg!

 

En sjenert liten tass...

Hadde time til jordmor klokken 09.00, og fikk komme inn med en gang. Hun kikket så snarest på helsekortet, og ba meg om å legge meg på benken slik at vi eventuelt fikk høre hjertelyden på den lille. Hun lette og lette, men fant bare min puls. Slik holdt hun vel på i drøye fem minutter, men "Reka" lå tydeligvis i en slik posisjon at det ble umulig å finne noe hjertelyd. Hun sa at det var ikke noe å bli nervøs over, for det å lete etter hjertelyden i uke 10 er som å spille bingo, noen ganger har man flaks mens andre ganger ikke. Kom til den konklusjon at "Reka" var i det sjenerte hjørnet i dag, så h*n ville ikke gjøre seg til kjenne. Kjipt for Lillemor som aldri tidligere har hørt hjertelyden på et foster, men nå skal vi på ultralyd i neste uke, så vi satser på at jordmoren på sykehuset får frem hjertelyden. 

Hadde helt glemt å kjøpe inn urinprøveglass til timen, så jeg måtte tisse i en brødpose som jeg knøt igjen... Jordmor dro på smilebåndet og spurte om hvordan i alle dager hun skulle klare å teste prøven. Ba om en kopp som jeg tok med meg inn på badet, slik at hun skulle slippe å ta hull på posen. Veldig enkelt og greit, og ikke noe søl. Til tross for utslag på protein, blod og leukocytter forrige gang, var det ingen utslag på urinen denne gang. Jordmor kunne lattermildt fortelle om diverse rariteter hun hadde fått i forbindelse med urinprøvene, blandt annet: tacoglass som fortsatt stinket taco og gamle filmbokser. Så at jeg kom med en uskyldig brødpose (ubrukt selvsagt) var bedre enn å komme med en kontaminert beholder..

Hun pratet om alt mellom himmel og jord, fra hva man ikke kunne spise til trening i svangerskapet. Vi pratet og lo så mye at vi var faktisk inne til jordmor i 1,5 time! Følte oss virkelig ivaretatt av denne flotte jordmoren. Fikk med oss et hefte for gravide fra helsedirektoratet som omhandler fysisk aktivitet, vanlige plager, hva kan jeg spise, samt tobakk og alkohol. Et veldig nyttig og informativ hefte. Bam Gravid og Bam Pappa ble også med hjem i veska. Selv om Lillemor ikke akkurat blir noen pappa, så vil hun nok dra nytten av å lese bladet. ;)

Bildet er lånt fra klikk.no

Kom frem til at det blir flere kontroller på meg enn de 7 som er vanlig, så vi skal tilbake om 4 uker. Jeg skal også på ultralyd i uke 31 for å sjekke veksten på fosteret, siden jeg har født ett barn som var veldig stort. Samt at jeg ble innlagt og fødselen ble satt i gang, fordi jeg hadde svangerskapsforgiftning. Skal også på glukosebelastning i uke 26. Hun vil også ha en ekstra oppfølging fordi jeg er lite flink til å prate om ting som plager meg og jeg i tidligere svangerskap har hatt spiseforstyrrelser og fødselsdepresjon... (dæven nå har jeg virkelig blottlagt livet mitt!)

Alt i alt, så er ting helt supert og det er ingenting å sette fingeren på. Er selv overlykkelig over at jeg ikke har gått opp noe som helst i vekt! I følge jordmor så var det ikke noe galt i manglende vektøkning. Livmora er kommet godt opp av skambeinet og kjennes veldig godt når man trykker på magen. Er kanskje ikke så rart at kulen på magen er blitt tydeligere. Er veldig godt at magen ikke lenger skyldes overstimulering eller masse luft, men en stadig voksende liten spire. Nå gleder vi oss bare til neste uke når vi igjen skal få se "Reka" vår svømme rundt i sin lune magehulehybel. 


 

Jordmor-time

I morgen tidlig skal vi til jordmor for å få høre hjertelyden til den lille! Kommer med ett innlegg etter vår visitt hos jordmor.

Bilde av den stadig voksende magen.

Begynte å ta bilder av magen allerede i uke 6. Det skjer kanskje ikke stort helt i begynnelsen, men vi startet heller tidlig opp med å ta bilder, enn å angre på at vi startet for sent. Magen er nå stort sett steinhard hele tida, og det river godt nedi bekkenet når jeg reiser meg opp fra sittende stilling. Det er ikke noe tvil om at det er et lite mirakel som vokser inni magehulehybelen sin. 

Skal til jordmor neste fredag slik at vi får hørt hjertelyden, sjekket urinen og eventuelt jernnivået. Det har sakte men sikkert begynt å gå opp for meg at det er et sprell levende bittelite menneske som koser seg inni magen min. Tror det vil gå enda mer opp for både meg og Lillemor når vi hører hjertelyden til den lille. 

Skal bli spennende å se hvor stor jeg blir til slutt...

Mamma bortimot verker etter å "slippe bomba" som hun så fint sa. Hun gleder seg virkelig over å bli bestemor igjen, og har allerede store planer om å strikke masse til den lille. Det varmer hjertene våre at hun gleder seg så mye over vår lille regnbuebaby. 

Er forresten sjeleglad for at vi skal flytte fra denne møkkaplassen! Når voksne mennesker som tydeligvis har "et horn i sida" til meg, forteller min mor hva som er greia fremfor å ta det med meg da blir jeg skikkelig sint. Når det attpåtil er min egen tante, så sier det litt om hvor barnslig dama på langt over 50 er! Når mamma fortalte meg hva greia var, måtte både jeg, Lillemor og mamma le over hvor patetisk den dama er. Orker ikke å skrive noe mer detaljert om denne saken, men poenget mitt var: jeg er møkk lei at folk ikke tørr å konfrontere rette vedkommende, men heller snike bak ryggen og frese ut av seg eder og galle (og som i tillegg er overdramatisert så det holder). Dama er en intrigemaker ut av det milde helvette, og vet å skape splid innad i familien! Er ubeskrivelig glad for at jeg og min familie slipper å ha noe med dette mennsket å gjøre i fremtida. 

9 uker!

Synes ikke det er lenge siden vi satte inn egget, og nå er vi plutselig 9 uker på vei! 

Reka vår: veier ca. 1-2 gram og måler 2,3 - 3,2 cm. Denne uken kommer de første målbare hjernebølgene og Reka begynner å bevege seg. Det er ikke snakk om bevisste bevegelser, og det vil ikke kjennes på lenge.

Øyne, ører, nese og munn utvikles stadig og blir tydeligere. Både ører og øyne har vært litt merkelig plassert på den lille kroppen, øynene var på siden av hodet, og ørene nærmere munnen. Denne uken begynner de å flytte seg mot det riktige bestemmelsesstedet.

Kroppen blir lengre, og etter hvert blir også muskler og beinbrusk hardere. Hodet som har lent forover, reises litt opp slik at hals og nakke blir tydeligere. Organene i kroppen utvikles videre, og magesekken kan ses som en svart flekk i venstre del av buken. Hjertet er noenlunde ferdig utviklet og slår flere slag enn noen sinne denne uken – gjennomsnittlig 177 slag i minuttet!

Denne uken dannes det endelige nyreparet. Armene består av skulder, overarm, albue, underarm og håndplate. Beina utvikles litt tregere, men mot slutten av uken vil også de har den tydelige inndelingen med lår, kne, legg, ankel og fotplate. I hånd- og fotplatene dannes det avgrensninger for fingre og tær.

Helt utrolig å tenke på at den lille i magen faktisk er et bittelite menneske, det er magisk rett og slett! Magen har uten tvil forandret seg, og det er teknisk umulig å trekke inn magen slik at den blir flat. Kulen er kommet for å bli, og for å stadig vokse seg større.

Skal i et par konfirmasjoner i år, og har i den anledning bestilt meg noen kjoler fra ebay til en latterlig billig penge. For tre selskapskjoler inkludert frakt må jeg betale den nette sum av 400 kroner! Har siden 2004 vært fast kunde på ebay, har bestilt kjoler i forbindelse med store anledninger, utstyr til bugaboo cameleon, stelleveske med mer, og jeg har vært meget fornøyd med kjøpene. Derfor er det ganske naturlig å fortsette shoppingen der når behovet melder seg. Skal se om jeg finner bilder av kjolene jeg har kjøpt. 

Det er liv i meg...

Har som vanlig vært ugudelig trøtt, noe som har resultert i at det ikke har blitt noe innlegg fra meg på evigheter. Jeg sover utrolig mye, og når jeg ikke sover er jeg veldig trøtt. For å "toppe heile driden" så fikk jeg influensa i påska, akkurat som trøttheten ikke hadde satt meg nok ut. 

Påsken ble altså ikke noe i nærheten av hva jeg hadde planlagt. I utgangspunktet skulle jeg på hytta til foreldrene mine ettersom ungene og Lillemor reiste bort i den stille uke. Hadde gledet meg til å sitte på fjellet, kose meg i solveggen og spise skikkelig sure appelsiner. I stedet ble det altså en hjemme-påske, lettere henslengt i sofaen med et arsenal av snørrpapir, kvikklunsj, kakao og en sur appelsin i neven. Ikke akkurat fjellet, men det var greit nok ettersom formen min tilsa at jeg burde holde senga. Sjokolade smaker skikkelig kjipt for tida, men jeg trompet i meg kvikklunsjen bare på trass! Ville da ha ett lite snev av påskestemning. 

Selv om påsken er over for denne gang, så forsvant ikke influensaen sammen med den siste fridagen. Det sitter fortsatt greit i kroppen, men feberen har i alle fall forsvunnet, og godt er det, for makan til rare drømmer man har med feber i kroppen.

Lillemor har vært på Sørlandet i påska (hun kommer hjem til helga), noe som selvfølgelig har vært kjipt, men samtidig var det veldig greit, for broren hennes hadde et stort behov for å ha henne der. Bonusen med reisa hennes var at hun fikk sett på huset vårt! Vi pratet x-antall ganger på telefon pluss 45 minutter på skype den dagen hun hadde vært der, og likevel følte jeg at vi liksom aldri ble helt ferdig å prate om huset. Fikk oversendt en god del bilder, så nå har jeg fått "sett" hele huset. Det var utrolig godt å endelig kunne danne seg et bilde av planløsningen på huset, samt se hvor vi MÅ pusse opp. Huset ser veldig bra ut, og vi kan flytte rett inn, men selvfølgelig er det noen justeringer som må foretas for at vi skal få det slik vi vil ha det.
 
Hva MÅ gjøres i huset før Reka melder sin ankomst:
* Vegg-til-vegg tepper på soverommen må ut ettersom hele familien har astma.
* Babyrommet skal pusses opp.
* Ny dør på baksiden av huset, da dagens dør ikke er en ytterdør. 
* Gangen oppe skal males! I dag har den en "fin" blåfarge som absolutt ikke passer i en gang...

Babyrommet, med et fantastisk vakkert teppegulv...*kremt*
Under tapeten skjuler det seg gamle tømmervegger.

Her skal vår lille regnbuebaby sove og leke etterhvert.

Om vi oppretter ny blogg som i hovedsak vil dreie seg om oppussing, interiør og DIY-prosjekter vet vi ikke enda, men det er stor sannsynlighet for det. Skal i alle fall dokumentere hva som skjer fremover med huset.

For oss som elsker gamle ting, så er huset en skikkelig skatt! Den tidligere eieren har levnet igjen vanvittig mange skatter til oss. Hun har verken plass eller interesse av "det gamle rasket", så om vi ønsket å overta det så fikk vi det. Etter å ha bladd gjennom bildene av huset, ser jeg nå at jeg bare kan la finn.no/torget gå i glemmeboka for en stund. Mye av det jeg har søkt etter står allerede i huset, deriblandt et gammelt piano med tilhørende pianokrakk. *sukk*

Dette vakre pianoet er nå vårt...

 Kan vel mildt sagt si at jeg virkelig lengter etter å komme meg på plass i huset.

Påske

Har dessverre ikke svart på noen kommentarer fra sist innlegg, men det er av den enkle grunn at jeg fikk nett først i dag på pcen min, mens min elskede Tuppen er hjemme alene i påska og sover VELDIG mye! Prøver å pleie henne så godt jeg kan på avstand, men det er ikke så enkelt. Savner henne noe vanvittig, og selv om det er godt å være her jeg er, så hadde det vært bedre om hun hadde vært her sammen med oss.

Grunnen til at jeg ikke er hjemme, er fordi min bror er syk, og siden vi skal flytte nedover så måtte jeg på et kurs her nede rett etter påska. Men pasientreiser er jo ikke akkurat de kjappeste til å bestille billetter, så endte opp med at jeg måtte reise før påske fordi det var fint lite ledige billetter 1. påskedag og disse kostet deretter.

Skal få elsklingen min til å svare dere på kommentarene deres, jeg lover! Men jeg kan i allefall fortelle dere hvordan det var for meg å se den lille spira vårres. Det var en helt fantastisk opplevelse! Med en gang legen fant fostersekken så jeg fort den lille spira vår, og det vakre lille bankende hjertet. Kjente tårene presse på å sto bare og blunket vekk, mens jeg susset min elskede Tuppen og sa: der er babyen vår!! Tuppens reaksjon: jammen jeg ser ingenting! Legen pekte så på den lille reka og da smilte hun, men hun slet med å se hjertet. Så legen endret litt stilling og så fikk vi se den lille, helt perfekt og med et sterkt bankende hjerte!! <3

Det gikk sannelig opp for meg at nå skal vi bli mammaer, mens det har ikke gått helt opp for jenta mi enda. Og det er fordi hun ikke har fått den berømte kvalmen, det er i allefall det jeg tror...

Så nå skal jeg nyte påsken her nede, koseprate med jenta mi de gangene hun er våken og så skal jeg på visning i huset vårt på mandag. Gleder meg stort! Skal selvsagt fotografere hver millimeter slik at Tuppen min får se det like godt som om hun skulle vært der selv!

Og med dette ønsker jeg dere alle en riktig god påske videre!


Påskeklemmer fra

Et hjerte så lite...

...slår taktfast og fint inne i sin lune magehulehybel! Vår bittelille spire måler sånn ca.6,7 mm og ligger i en fostersekk på 3,5 cm. I følge legen er alt fint og flott samt at livmorhalsen er lukket og låst. Hun kunne derfor ikke forklare hvorfor jeg har hatt blødninger, men hun trodde kanskje det kom av at jeg nyser så innmari mye. Nysingen forårsaker at blodkarene sprekker, og skaper igjen blødninger som virker kraftigere på grunn av økt slimproduksjon, så nå kan vi bare puste lettet ut! Lillemor måtte tørke noen tårer da hun så det blinkende bittelille hjertet på skjermen, mens jeg var panisk fordi jeg ikke så hjertet like kjapt som Lillemor. Var en fantastisk følelse å etterhvert se det blinke på skjermen. <3 

Vår perfekte lille spire! <3

Når legen målte opp størrelsen på spiren var den hjerteformet, dette kommer dessverre ikke frem på bildet ettersom det går et strek rett over spiren. Ny kontroll ble satt opp, så om 4 uker skal vi til kontroll hos jordmor.