Her er det litt andre ting enn inseminering som foregår...

Min beste venn kuttet hardt og brutalt kontakten med oss mens vi var på ferie. Og vi skjønte fint lite, før Tuppen tok kontakt med henne her om dagen og fikk følgende beskjed: "dama mi likte ikke at vi hadde så mye kontakt, så jeg måtte bare kutte ut for å berge forholdet". Både Tuppen og jeg skjønte fint lite, for vi har begge hjulpet denne jenta gjennom en del kriser de siste to årene. Jo da, Tuppen og min beste venn har hatt en flørtete tone, men ikke noe mer enn et voksende vennskap.

Jeg sendte henne en sms hvor jeg skrev hvor trist jeg syntes det var at jeg skulle miste henne, for hun er en av få jeg har holdt kontakten med oppgjennom årene og fikk ikke noe svar.. før dagen etter. Da kunne hun fortelle meg at dersom Tuppen ikke ville fortelle meg alt, så skulle hun gjerne gjøre det, såpass skyldte hun meg; "Det var en flørtegreie der, ikke bare fra min side. Dama stussa på at vi har hatt så mye kontakt og konfronterte meg med det. Jeg valgte og legge korta på bordet for å redde det vi har her. Fordi jeg så hvor mye dette plaget dama valgte JEG å ta avstand. Vet at dette sikkert sårer masse. Kan ikke annet enn å beklage det. Men jeg vil ikke juge. Dama sendte Tuppen en mld den kvelden hun fikk vite og sa at Tuppen burde være ærlig med deg. Dere burde prate sammen. Kan ikke si mer enn å si unskyld". Hun skriver i en påfølgende melding at jeg fint kunne få ringe henne, og hun skulle være 100 % ærlig mot meg...

Mhm, ærlig meg i rævva!! For det første, jeg og Tuppen har pratet om dette både før og nå, og ja jeg vet at de har flørtet sammen på tlf, jeg vet og at min kjære venninne hadde ganske hete fantasier om min kjære. Men jeg trodde ikke i min villeste fantasi at hun faktisk var så interessert i Tuppen som det det viser seg at hun er, at hun ikke klarte å skille en uskyldig flørt fra noe mer alvorlig! Hun måtte velge hun. Vel, jeg har nyheter for deg, min kjære beste venn: det er ikke ditt valg, det er Tuppen sitt!! Og hun velger meg fordi det er meg hun elsker og det er meg hun vil ha barn sammen med. Tror dere fanken meg ikke at hun sussa Tuppen 2. gangen hun møtte henne da?? Bak min rygg, og Tuppen turte ikke å si det til meg for da hadde jenta fått så øra flagra! 

Tuppen kunne og fortelle meg at hun visstnok har sagt at det ikke er meg hun vil ha barn med, men henne. Dette kom ikke fra Tuppen selv, men fra denne venninnen. Det var Tuppen som fortalte meg dette, og jeg prøvde å finne ut hvor det kom fra. Etter mye fram og tilbake fant vi ut sammen at dette er en konklusjon "venninnen" har truffet oppe i det vanvittig smarte hodet sitt etter at Tuppen har sagt at hun burde finne seg ei dame som ville ha barn.

Jeg sa at dette er min beste venn? Vel, la meg korrigere dette; hun er ikke lenger min beste venn, hun er ikke min venn en gang på nåværende tidspunkt. Jo da, jeg kan å tilgi og ja, det var uskyldig med et suss. Men det som ikke faller meg lett ved hjertet er at det sitter ei dame i Skien og mener at Tuppen er det verste mennesket på jord pga det forvirra hodet til min forhenværende bestevenn, og DET tilgir jeg ikke så lett!!

Jeg har visst at denne såkalte venninnen min hadde et godt øye til Tuppen i laaang tid, men jeg trodde for det første at det ikke var så alvorlig, og for det andre så jeg ikke noen fare i det, i og med at Tuppen og jeg har det sinnsykt bra sammen. Var kanskje dumt at jeg ikke innså faresignalene selv, og satte ned foten, for da hadde nok ikke Tuppen vært den store, stygge ulven. Jeg er den som kjenner "bestevenninna" best, og vet hvor lett hun er til å lede. Jeg burde advart jenta mi, men som sagt så så vi begge på den flørtinga deres som uskyldig og vennskapelig. Men sånn er det vel når man ikke legger mer i det enn det det faktisk er?

Nattaklem fra Lillemor