Her skjer det så mye for tiden, at vi rekker ikke å blogge om det. Ikke så mye spennende med tanke på hva vi har holdt på med de siste månedene, men mye annet. Som Tuppen tidligere har skrevet, så er det oppussing som gjelder, både inne og ute. Samt at jeg var i Trondheim i pinsen og besøkte tantebarnet mitt da...
Jeg føler jeg blir straffet fordi jeg ennå ikke har klart å produsere egne barn, for jeg og Tuppen er alt annet enn enig for tiden. Slik som det føles nå, så vet jeg ikke en gang om det er vits i å fortsette prosjektet vårt. Hun er sur på meg fordi hun aldri kan gjøre noe alene, men som jeg sier, så akter ikke jeg å sitte barnevakt til en gutt på snart 13 som ikke hører etter meg. Er jo typisk at problemer dukker opp nå når jeg endelig skal få hormonene mine på rett kjøl... Er tungt å sitte her å skrive dette, uten å vite hva Tuppen tenker og føler. Det føles ut som om alt er min feil, og noe sier meg at det faktisk er tilfelle. Og når jeg får det slengt i tryne at hun aldri kommer seg ut av huset, hva skal vi da med enda et lite barn her? Blir jo ikke mer farting på kveldstid dersom vi skal få smått sammen? Nei, jeg vet ingenting lengre, eneste jeg kan si, med hånda på hjertet er at jeg elsker den jenta mer enn ord kan beskrive....
Kan virke som om alle nedturene vi har hatt i forbindelse med prøvingen endelig har nådd oss... At det er derfor vi kommuniserer DÅRLIG og ellers gjør fint lite sammen.... Akkurat nå er vi nede i ett kjempemørkt hull, og jeg kan bare trygle og be om at vi skal komme oss ut av dette hullet sammen....
En tårevåt hilsen fra Lillemor som forøvrig ER viggo-venneløs og som aldri kommer seg noen plass her vi bor, for jeg har ingen venner her.
:( håper det ordner seg for dere
SvarSlettSå trist å lese innleggene deres for tiden. Jeg føler virkelig med dere og krysser fingrene for at det ordner seg. Håper dere klarer å finne tilbake til hverandre.
SvarSlettEr så trist å lese dette. Ingen kloke ord fra meg, vil bare sende deg en god klem.
SvarSlettNår man er samboere så stiller man da opp for hverandre på tross av 13 åringer som ikke vil høre etter! Jeg er faktisk overrasket over at dette ikke er en selvfølge.
SvarSlettKanskje dere bør legge babyplanleggingen på hyllen og rydde opp i samlivsproblemene først? Hva med en tur til familievernkontoret? Det kan være godt å få en upartisk person til å hjelpe dere med å sortere litt.
Lykke til! Dere kommer dere nok igjennom dette skal du se ;)
Må si meg enig med anonym her. Går man inn i ett forhold med barn ja så blir det også "dine" barn, ergo vil du aldri være barnevakt for di, men en voksenperson som er hjemme.
SvarSletttror jeg hadde blitt rimelig sur hadde jeg fått den i fleisen at jeg ikke kunne gå ut en kveld fordi barnet som bor i huset bare er mitt ansvar da det genetisk kun er mitt. En familie bor i ett hus. Barnevakter bor ikke i samme hus.
Line
Trist å høre at dere har det vanskelig for tiden! :( Sender dere masse varme tanker og håper dere finner ut av det sammen :)
SvarSlettKlem
Det er ordentlig trist å lese hvordan dere sliter :( Jeg er blitt oppriktig "betatt" av dere, og ønsker virkelig dere snart skal møte fine dager igjen sammen.
SvarSlettAt du ikke har venner der dere bor og frustrasjonen rundt det skjønner jeg veldig godt. Jeg har kjent på det her i Bergen, og det gjør all motgang så mye verre.
Jeg forstår deg jeg...
*Klem*
Hei. Håper virkelig at det ordner seg for dere.
SvarSlettMen jeg har tenkt mange ganger når jeg har lest bloggen at du gjerne er litt "kontroll" frik? Du vil aller helst ikke dele tuppen med noen, blir fort sjalu og vil aller helst at tuppen bare skal være med deg, bare snakke med deg osv...
Selvfølgelig må tuppen få komme seg ut av huset, det er noe ALLE trenger innimellom. Og jeg tror du bruker det at 13åringen ikke hører etter som en vanvittig dårlig unskyldning.
Og at du skriver at 13åringen ikke hører til deg er veldig stygt skrevet av deg. Når du har valgt tuppen, så har du faktisk valgt tuppen OG barna.
Tror du må jobbe min sjalusien din.
Tuppen er trosalt ett fritt menneske, som har behov for litt samvær med andre enn deg heletiden.
Vil bare sende en klem til dere begge to, det er ikke godt å ha det vondt...
SvarSlettDet fører ingen steder å fordele skyld, men kommunikasjon har alt å si :)
Vil bare sende dere begge en storklem - og samtidig si at at jeg krysser fingrene for at det ordner seg for dere!
SvarSlettMen, å legge prosjektet deres på is, inntil dere har fått orden på forholdet - det er nok ikke så dumt!
Det er nok vondt å lese det, men det er veld et beste for dere begge..
Klem
Takker for tilbakemeldinger. Vil bare si til noen av dere anonyme, at dere har muligens misforstått litt. Jeg ser på barna som mine barn, men når jeg får slengt i trynet at HUN aldri kommer seg ut av huset, så kjenner jeg at det er tøft, fordi ingen av oss kommer oss noen gang ut av huset. Jeg mener, uavhengig av hvem som er biologisk opphav, så bør man se helheten i det. Og ja, noen mener kanskje det å bruke en 13-åring som ikke hører etter er en dårlig unnskyldning, men det har faktisk VELDIG MYE Å SI! Han hører ikke etter noen, og eier 0 respekt for voksne mennesker. Jeg har prøvd siden jeg flyttet inn å prate med ham, få ham til å forstå at vi voksne bare vil hans beste, men jo lenger man bor i huset sammen med ham, jo verre blir oppførselen. Og det er ikke bare her i huset, han hører heller ikke etter sin far. Det er faktisk knalltøft, og ikke bare for meg, men også for Tuppen.
SvarSlettAt jeg ikke kan dele Tuppen med noen, blir for dumt å si. Jeg kan ikke dele henne med eksen hennes, ikke slik han ønsker det. Alt skal skje på hans premisser, og jeg eksisterer ikke i hans verden. Dersom man har problemer med å forstå at det er tøft for min del, så er ikke det også mitt problem. Nevnte jeg at han hakker på henne så snart han har mulighet forresten? Er ikke noe god kompis det heller, spør du meg.
Tuppen og jeg har vært flinke til å prate om det vi nå holder på med, altså prøvingen, men lite flink til alt det andre. Og det er vel der skoen trykker akkurat nå. Jeg skrev dette innlegget fordi jeg hadde det tøft, og så vidt jeg husker, så innrømmet jeg også at mye er min feil. Men vi er to voksne i forholdet her, og det er vi som må få dette til å funke!
Klemmer tilbake til alle dere som har sendt en klem! :)
Lillemor