Helt perfekt?!

Var som sagt på kontroll til legen i dag, er nå 37+2 og skal i bunn og grunn ikke ha så lenge igjen av dette svangerskapet.(selv tror jeg at vi kommer til å gå på overtid...)
Lillesprell ligger fortsatt i hodeleie, men hodet er ikke festet, og det er faktisk ikke sikkert at det fester seg ettersom jeg har født tidligere. Urinprøven var fin, langtidsblodsukkeret var innenfor normalen og vekta har faktisk gått nedover siden sist kontroll. Hjertelyden til Lillesprell er like stabil som den har vært hele tiden og det samme med blodtrykket mitt. Fikk forresten en kommentar fra dama på labben i dag: "oj, så liten du er til å ha så kort tid igjen!" Veldig koselig å få slike tilbakemeldinger, en liten boost for selvtillitten. 

Ble ikke satt opp noe ny kontroll før på termindatoen, men dette er fordi vi skal til jordmor i neste uke. Håper selvfølgelig at Lillesprell har meldt sin ankomst før neste legekontroll, men jeg har som sagt ingen store forhåpninger. 

Det å gå inn i siste fase av svangerskapet har uten tvil sine negative sider. Vondt både her og der i tide og utide. Normal gange er utelukket når man peser som en stor-røyker og vralter som en pingvin med hemorider så fort man skal gjøre noe fysisk! Ikke nok med det, men hele fordøyelsessystemet har jo stoppet komplett opp. Til tider er jeg redd jeg kommer til å lage hull i dassen som følge av hva som kommer ut! En hel natts søvn er bare å glemme, ikke fordi jeg sliter med å sove, men fordi jeg må opp å tisse uavhengig av inntak av mengden flytende væske på tampen av dagen. For ikke å glemme; det er et mareritt å snu seg i senga for tiden. Neida magen er liten og nett og på ingen måte i veien, men når det kjennes ut som bekkenet er i ferd med å revne, så er det jaggu ikke enkelt å endre sovestilling.

Etter legetimen gjorde jeg noe jeg burde gjort lenge, for å skåne meg for unødvendige smerter, jeg kjøpte lactulose, så her skal systemet settes tilbake til normalen. Det smaker søtt og klissete, men forhåpentligvis vil det gjøre hverdagen noe mer komfortabel. Tok også tipset om å kjøpe syrenøytraliserende i flytende form, slik at jeg skal slippe å føle at jeg knasker småstein så fort jeg dytter de hersens tablettene i kjeften. Om det funker er en annen sak, for idag har selvfølgelig halsbrannen vært totalt fraværende. Rart det der når man går til innkjøp av dyre remedier for å få bukt med faenskapen! Men det kommer nok når jeg minst venter det...  

Dette innlegget er på ingen måte et sutre-innlegg, bare veldig ærlig og lite glorifisert syn på hvordan den siste tiden som gravid har påvirket meg. Noen er heldige å ha helt perfekte svangerskap, mens andre blir plaget tidlig og jeg igjen har det slik som skrevet over. Sånn i bunn og grunn har svangerskapet forløpt veldig greit med noen småhindringer som jeg har forsert uten store problemer, mens nå derimot begynner jeg å bli mektig lei. For all del, det er herlig å være gravid og kjenne livet som vokser inn magehulehybelen, men nå er jeg helt ærlig dritt lei som følge av ovennevnte "bivirkninger".

Tankene mine angående fødselen er et helt annet kapitell! Er vel en underdrivelse å si at vi gleder oss til å møte og bli kjent med hvem Lillesprell er. 

Kjære Leieboer!
Det er nå kun få uker igjen av leieperioden, og ettersom du ikke har ytret noe ønske om forlengelse av kontrakten, forventer vi at du forlater magehulehybelen til avtalt tid. Det kreves at hybelen blir forlatt uten store innvendinger samt at alt av inventar er inntakt ved utflytting. Skader ved flytting er ikke ønskelig, så vi forventer at du tar hensyn til dette og er forsiktig. 

Beste hilsner fra
 
Som mener at ærlighet varer lengst!
 
PS! Nytt innlegg kommer i morgen!