onsdag 24. august 2011

Håper på det beste...

Som vi skrev i går, så har vi utsatt vår give-away inntil videre. Jeg føler ikke at det blir rett med noen trekning i skrivende stund. 

Fredag havnet min kjære farmor på sykehuset, og først søndag fikk jeg vite noe!! Jeg har bestandig hatt et bra forhold til min farmor, og jeg har bortimot vokst opp hos henne og farfar. Han gikk dessverre bort i 1985 på grunn av kreft, og etter dette ble forholdet mellom meg og farmor enda sterkere. Ble derfor veldig lei meg over at ingen på far-siden hadde tatt kontakt med meg før.

Men mitt forhold til min far har ikke akkurat vært optimalt. Vi har alltid bodd i samme by, men likevel så nekter han å ha kontakt med meg. Dette var veldig sårt da jeg var fjortis, men etterhvert som jeg vokste skjønte jeg at det faktisk var han som tapte på den oppførselen han viste. For å heve meg over dette, så har jeg alltid behandlet han som min pappa, og kjøpt gaver til jul, bursdag og ringt/sendt meldinger i blandt. Til tross for at han har behandlet meg som luft og mine to halvsøsken som gull, så er han likevel min pappa. Jeg har gjentatte ganger spurt mamma om hvorfor han er slik, om han har noe grunn til å behandle meg slik. Og etter det hun sier så er/var han sint på henne uten at hun visste årsaken. Dette har da altså gått ut over meg, hans førstefødte. Barnebarna har han også avskjært, mens han forguder barnebarna til mine halvsøsken. 
Ungene er nå kommet dit jeg var som fjortis, de er såret over hvordan han overser dem og ikke bryr seg. Jeg har forsøkt å forklare dem så godt jeg kan, men hva skal jeg si da? For jeg vet jo ikke hva som er årsaken...Jeg har flere ganger forsøkt å prate med han, men han skyr konfrontasjoner og konflikter som pesten. Derfor har jeg vurdert i mange år å skrive brev til han og sier hva jeg mener og føler, men jeg har aldri gjort det. 

Jeg har nå møtt han oftere enn jeg har gjort sammenlagt på de siste 6 årene, i og med at han også har vært tilstede på sykehuset når jeg har vært der. Han ringte meg til og med på mandag, og fortalte at farmor var havnet på intensiven fordi tilstanden hennes var kraftig forverret. Han ønsket at jeg skulle komme. Da jeg kom dit var pappa der, men han sa ikke stort. Han virket litt småstressa av at farmor var koblet til så mye slanger og apparater, men da jeg forklarte hva tallene som vistes på skjermen sa om tilstanden til farmor, så roet han seg litt ned. Men sånn helt plutselig sa han: jeg setter utrolig stor pris på at du er her nå, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg! Ble så paff, at jeg bare fikk stotret frem at det skulle da bare mangle, for jeg har verdens beste farmor.

En god følelse når hun grep etter hånda mi, måtte bare forevige øyeblikket.

Har brukt mange timer på sykehuset siden søndag, men mandagen ble jeg værende i mange timer. Strøk henne med kald klut i panna, holdt henne i hånda og fikk trillet henne på CT-røntgen og hjalp til med der, selvfølgelig med en sykepleier sammen med meg (jeg er ikke ferdig utdannet sykepleier enda). Hun smilte hver gang hun så meg, de få gangene hun orket å åpne litt på øynene. Det tok sin tid før vi fikk vite resultatet av røntgen, for legen er som leger flest, veldig opptatt. Men han kunne i allefall fortelle at hennes tilstand er veldig alvorlig, at vi ikke måtte ta noe for gitt, og at vi måtte ta en dag om gangen. Ettersom hun er så gammel, så er prognosene hennes veldig dårlige, men jeg velger å tenke litt positivt, for hun er en skikkelig kjemper, men samtidig så må jeg være realistisk...Vanskelig balansegang.

Jeg håper derfor at dere har fortståelse for at jeg ikke føler for å ta noen trekning på give-awayen vår riktig enda. Jeg vil vente til farmor er stabil, og at vi ser at tilstanden hennes forbedrer seg.


Klemmer fra 

6 kommentarer:

  1. Huff, så leit med farmora di Tuppen! Det er vondt når noen man er glad i blir syk, og situasjonen er så uavklart som den er. Sender gode tanker deres vei, og håper at farmor kjemper seg gjennom dette :)Håper også at faren din etterhvert innser hvor dumt det er å behandle deg og barna på den måten han gjør!
    Klemmer :)

    SvarSlett
  2. Min drøm: Tusen takk for omtanken og gode tanker.
    Håper selvfølgelig at farmor kjemper seg gjennom dette, ettersom hun ved flere tilfeller har bevist at hun er en kjemper.
    Når det kommer til pappa, så går det vel opp et lys for han en vakker dag. Men da er det kanskje for sent...

    Klemmer tilbake! :D

    SvarSlett
  3. Uff, jeg har ikke så mye fornuftig å si, kjenner jeg... Men, jeg krysser fingre og tær for at det ordner seg både med farmor og pappa :)

    SvarSlett
  4. Så fin historie du forteller oss. Ikke en god historie, men fin, fordi den handler om ekte mennesker, ekte kjærlighet og ekte savn.
    Du er klok og raus.
    Farmor har nok betydd og betyr mye for deg, men du har også betydd mye for henne, det er helt klart.
    Husk å puste.

    SvarSlett
  5. Sender deg masse omtanke og varme klemmer nå, og som Rosesommer sier, husk å puste.

    En rørendes historie du forteller, krysser fingre og tær for at alt ordner seg med din farmor og din pappa nå ;)

    Klem fra oss

    SvarSlett
  6. Flippy: trenger ikke si så mye, er nok at du er innom å legger igjen en liten kommentar. Den betyr masse. <3

    RoseSommer: Tusen takk for kommentaren, blir nesten litt flau... Farmor har alltid betydd mye for meg, for hun er av den gode gamle sorten. ;) Hver gang man kom på besøk ble man overøst av kjærlighet samt at hun bestandig skulle diske opp med allskens godsaker. Hun er slik jeg skulle ønske alle bestemødre var! Har en intensjon om at jeg skal bli akkurat sånn som henne når jeg blir gammel. <3

    Ønsket om å blir foreldre: Tusen takk for varmende ord og klemmer. Mange klemmer tilbake. :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)