mandag 29. august 2011

Da er vi i gang!

Samtlige papirer til Medicus er nå sendt inn, ja bortsett fra blodprøvesvarene fra syklusdag 3. Jeg klarte selvfølgelig å glemme det forrige periode, så jeg må ta de når tanta melder sin ankomst engang i begynnelsen av september. Vi har forresten lagt det med privat donor på hylla, inntil videre, og fokuserer bare på at vi skal få hjelp fra Medicus.

Skal si at det er litt rart å sende inn et ark med ønske om hvem som skal bidra til at vi får vårt største ønske oppfylt, nemlig det å få barn sammen. Vi har skrevet ned våre ønsker om hvilke egenskaper donor bør ha, i form av øyefarge, høyde, vekt, etnisitet og hårfarge. Ikke nok med det, vi måtte inn å velge på spermbanken over NO godkjente donorer, og skrive dem ned på lista. Om du lurer på hvordan vi ønsker at han skal se ut, og hvorfor vi har valgt som vi har gjort, er det for at barnet skal ligne mest mulig på oss begge.

Våre ønsker angående donor er:
* grønne øyne, blå/grønne øyne
* mørk blond, lys brun eller brun hårfarge
* mellom 185 og 195 høy
* at han skal være av skandinavisk opprinnelse
* mellom 85 og 95 kg

Håper selvfølgelig at vi skal få tatt i bruk herligheta i løpet av 2012 :)


Så da overlater vi ønskelista til legen, og lar han ta seg av resten. Vi oppga tre donorer, og alle har de ulik blodtype. Er litt usikker på om blodtypen har noe å si når man skal bli gravid?
I det siste har det vært endel snakk om graviditet her hjemme, og hva vi skal gjøre når spiren sitter og magen vokser. Ting har bare helt plutselig blitt så mye mer virkelig ettersom vi har fått så mye informasjon fra klinikken. Og det virker ikke så fjernt lenger!
Bare det at egget blir befruktet før det blir satt inn igjen, får oss til å håpe og tro at dette skal vi klare rimelig kjapt. Skulle det vise seg at det ikke klaffer, så vil nok nederlaget bli hardere å svelge enn om vi hadde forsøkt inseminasjon. Hvorfor? Jo, fordi egget allerede er befruktet og det skal "bare" feste seg, og vokse inni hybelen sin. 

Det er fortsatt ingen som vet om våre planer, og vi har fortsatt ingen ønsker om å dele det med noen før vi får klaff og har passert de magiske 12 ukene. Ikke fordi at vi skjemmes over hvilken prosess vi er gjennom, men fordi med en gang man forteller til nære og kjære rundt seg at man prøver å lage barn, så øker også presset. De stiller til stadighet spørsmål om hvordan det går, når det skal skje, hvordan det gikk og om vi har testet. Vi orker rett og slett ikke alt dette maset, og føler at det blir et voldsomt press på oss. Vi har nok med å dele tankene rundt denne prosessen med hverandre, for det er uansett oss det angår. Det er også veldig deilig å ha denne bloggen å skrible ned ting, når ting enten blir for vanskelig å snakke om, eller når man føler at man ikke klarer å forklare alt som suser rundt oppe i hodet. 

Når det kommer til min kjære farmor, så er hun fortsatt på sykehuset, og det kan virke som hun er blitt litt bedre, men hun er fortsatt alvorlig syk. Jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å besøke henne så mye denne uken, på grunn av at jeg selv ble veldig syk. Er veldig lei av at jeg til stadighet blir syk hele tiden, og jeg har vært mer eller mindre syk siden før jul. Etter at de siste blodprøvene ble tatt skjønner jeg mer av hvorfor, immunforsvaret mitt er nedsatt. Hva dette kommer av, vet de ikke. Men jeg skal til legen igjen idag, mandag. Når det kommer til give-awayen så håper jeg at vi kan ta trekningen i løpet av denne uken. Har du fortsatt ikke meldt deg på, så har du fortsatt sjansen. :)

Til tross for at formen ikke er helt slik som den skal, er det fortsatt huslige plikter som kaller. Så idag kravlet jeg inn i garasjen og dro frem gressklipperen, jungelen som har dannet seg på utsiden av huset trengte virkelig å temmes! Er vel ikke noen sak å klippe plena når man er to som kan deles på det. Men før vi kunne gå igang måtte vi plukke plena fri for lemmen! Som sagt i tidligere innlegg, så er det ingenting galt med jakt-instinktet til katta vår...Ikke mindre enn 19 lemmen måtte vi plukke rundt huset! Ekkelt og motbydelig å plukke opp døde og stinkende lemmen? JA! Men oppi all galskapen er jeg veldig glad for at han ikke kommer inn med levende lemmen som han bruker som leketøy i stua.  

Vi la forresten inn bud på drømmehuset før helga, men selger forkasta budet vårt. Så får vi se da, om vi orker å strekke oss lenger. Det er tross alt litt som må gjøres med huset. Og selv om det er drømmehuset, så kjøper vi det ikke for enhver pris altså!
Skal ringe megleren i morgen, for vi hørte ikke noe mer fra han da han ringte forrige uke, til tross for at han sa han skulle ta kontakt. Blir å legge ut huset vårt for salg så fort som mulig, og vi er veldig positive på at vi skal få solgt rimelig kjapt.


Søvnløs hilsen fra

2 kommentarer:

  1. Spennende tider i møte nå :) Jeg følger med, selvom jeg kanskje ikke er så flink til å kommentere... God bedring til både farmor og Tuppen *klemmer masse på*

    SvarSlett
  2. Ja, vil absolutt si at vi går spennende tider i møte, både med tanke på baby-laging, flytting og huskjøp. Skulle det ikke bli noe av flyttingen og huskjøpet, er det greit. Så lenge vi får drømmen oppfylt med en liten spire i magen. <3

    Tusen takk for gode klemmer Flippy! <3

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)