fredag 11. mai 2012

Et bøllefrø av dimensjoner!!

Klokken litt over ni i morges dro vi ut av dørene lettere stresset og med enorm hjertebank! Jeg oppdaget ved et toalettbesøk at jeg blødde, og det ganske greit. Masse friskt blod i tillegg til levra blodklumper. Vet ikke helt hvilke tanker som raste gjennom hodet mitt, men de var nok ikke av den positive sorten. Ga Lillemor beskjed at jeg blødde, og vi forsøkte å komme gjennom telefon til legekontoret, men som alltid var det nytteløst. Derfor satte vi oss i bilen og kjørte inn, og fikk komme inn til legen etter 15 minutters venting. 

Hun ba meg fortelle hva som var galt, og jeg sa at jeg har hatt smerter i magen de tre siste dagene og at jeg plutselig begynte å blø i dag. Hun undersøkte magen, og jeg var veldig øm når hun undersøkte meg. Siden hun var turnus-kandidat kunne hun ikke med ultralydapparatet og en av fastlegene kom for å ta en ultralyd undersøkelse av magen. Det var ikke noe god følelse å ligge der, mens vi ventet på at appratet skulle slå seg på. Mange spørsmål raste gjennom hodet, og vi var begge veldig bekymret for at lillegull ikke lenger levde...

Endelig var ventingen over, og legen kunne føre "scanneren" over magen. Og der, der lå lillegull og vinket så ivrig med den ene hånda si. Akkurat som om h*n ville fortelle oss at: "hallo, her er jeg, og jeg har det helt fint!" Phuuu, en lettelse! Lillegull har det faktisk helt supert. Årsaken til blødningen var at morkaka har flyttet på seg, og ligger nå å sperrer for åpningen til livmorhalsen. Og trolig har et blodkar sprukket og dermed forårsaket blødningen. Turnus-kandidaten ville likevel at vi skulle komme tilbake over helga for en sjekk, og skulle blødningen og smertene fortsette i helga så måtte jeg ta kontakt med fødeavdelingen. 

Legen som foretok ultralyd undersøkelsen sa at siden morkaka nå hadde lagt seg fremfor åpninga, så måtte jeg få ekstra oppfølging. Dette for å følge med på at den faktisk flytter på seg frem mot fødselen. Fikk sykemelding og streng beskjed om å ta det rolig, og løfting og bæring i forbindelse med flyttingen skulle jeg bare glemme!  

7 kommentarer:

  1. Wæææ, for et bøllefrø!!! Men, da er det bare å høre på legen, ta det med ro og satse på at morkaka ikke finner på mer tull... Det blir ks da, hvis den ikke flytter seg?

    Masse gode klemmer til dere, dette går bra <3 <3

    SvarSlett
    Svar
    1. *nikker og er veldig enig*
      Snakker om å gjøre mammaene sine livredde! Regner med at morkaka flytter på seg, for den har jo enda mange måneder på å "vandre" til rett plass. Skulle det mot formodning ikke skje, så blir det keisersnitt.

      Har lest en eller annen plass at det er veldig vanlig for kvinner som har passert 30 år at morkaka blir foranliggende. Lurer på hvorfor dette skjer.

      Slett
  2. Uff.. Så skummelt.. Ikke rart en blir redd ! Men godt det ikke var noe alvorlig da :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var ikke akkurat noe koselig å våkne til. Men heldigvis var det ikke noe alvorlig.

      Slett
  3. Svar
    1. Et skikkelig bøkkefrø av en liten luring! ;)

      Slett
    2. Mente selvfølgelig bøllefrø ;)

      Slett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)