tirsdag 19. august 2014

Søskenforsøket er i gang!

Forrige gang vi skrev i bloggen vår, så hadde min kjæreste Tuppen begynt med nesespray, og var satt opp med Fostimon i stedet for Gonal F. Vi gjorde det vi skulle, men dagen da vi var på ul var det nedslående nyheter: eggposene var for små og det var svært få av de. Så forsøket ble avbrutt.

Nå derimot, etter en ny runde med spraying og Gonal F, ble eggløsningssprøyta satt på søndag kl. 2100. Så i dag har Tuppen vært på uttak, mens jeg og lillemann ventet ute (ikke bare lett å ha med seg en aktiv mann på snart 21 måneder). Uttaket var svært smertefullt, og selv legen sa at dette var ett heftig uttak. Tuppen lå å skalv under hele uttaket pga smertene, og dette til tross for smertestillende som kunne slått ut en hest! Ca 15 minutter inn i sekvensen kom det en sms fra min kjære: 8 poser tømt og kun 1 egg :'( Kunne ikke fått en verre nyhet, alt jeg tenkte var at vi ender opp med maks 2 egg, og ikke noe innsett.

Hun var inne i nesten 1 time, noe som virket som en evighet. Gynekologen som hadde ul på henne på fredag sa jo at hun kun hadde 13 poser med god størrelse, så jeg skjønte ikke hva som tok så lang tid. Da de endelig kom ut, så var hun helt grønn i ansiktet, og jeg fikk ikke ordentlig kontakt med henne. Så hun fikk ligge å sove litt, mens jeg og lillemann lekte, sprang i gangene, og lekte enda mer. Etter 2 timer våknet hun, og da først fikk jeg resultatet: 24 eggposer og 8-9 egg. De hadde måttet skylle eggposene for å få ut eggene, noe som gjorde prosessen enda lengre og vondere. Dette var desidert det verste uttaket min elskede har vært gjennom, og akkurat nå så er situasjonen slik at om det ikke går denne gangen, så er det mulig dette var siste forsøk.

Fra min side så var ikke dette noe godt for meg heller. Jeg kunne ikke være til stede under inngrepet fordi vårt aktive og nydelige kjærlighetsbarn ikke har ro i baken til å være med inn. Jeg føler at jeg svikta min kjære i dag, og det var vondt å kjenne på. Hun trengte meg virkelig. Men igjen, all ære til sykepleier Irene, som stod ved Tuppens side i mitt fravær. Hun hjalp til veldig bra, og så vidt jeg har skjønt på Tuppen, så var hun en meget god støtte for henne. Nå er det venting som gjelder. Vi begge er heller lunkne til at det blir innsett på torsdag. Tankene går tilbake til første forsøket vi hadde, i november 2011: 8 egg ble hentet ut, og dagen etter uttaket hadde alle åtte endt opp med kjernefeil...

Atter en gang all ære til alle på Haugesund Fertilitetssenter, dere er noen fantastiske mennesker som jobber der! ♥ Vi møtte Irene, som vi ikke traff sist, men vi møtte også gamle kjente som det var godt å se igjen. Og sykepleieren vår, Mona. Det er hun vi har hatt absolutt mest kontakt med, og det var veldig kos å se henne igjen. Veldig moro å la alle de involverte få se sluttproduktet av arbeidet de gjør, vårt kjærlighetsbarn. Som ikke hadde vært her, hadde det ikke vært for alle de flotte menneskene som gjør dette arbeidet!

Klem fra Lillemor (Tuppen hilser også)

P.S: Nå finner dere oss på instagram: regnbuebabyen heter vi der! :-)

2 kommentarer:

  1. Nesten for spennende dette 😕 ønsker dere all mulig hell og lykke ❤️

    SvarSlett

Tusen takk for at du skriver noen ord til oss :)